Culprit: Pickels

Veldig glad for at amerikanere er av et slikt kaliber at de verdsetter å spise mat som pickels rett ut av glasset. Føler meg velkommen. En av de få ukultiverte vanene de har her som jeg ser verdien av; det at de er høylytte er en ting jeg aldri kommer til å klare å ignorere. Det irriterer meg på et helt nytt nivå jeg ikke trodde var mulig, da synes jeg det er ganske tilfredsstillende å mumle masse dritt om de som snakker høyt på norsk. Evt komme med en kort kraftsalve på norsk, Miranda misunner meg dette. Spesielt gjengen som satt bak meg i kantina i dag da jeg spiste lunsj, som i tillegg til å snakke høyt, var udigge på alle mulige måter.

I går var jeg altså på JFK for å få nytt stempel i passet mitt. Og etter 1 1/5 time på deferred visa inspection unit med alle mexicanerne og cubanerne ville selv Marie Amelie blitt værende i Russland uten ett pip om manglende papirer sammenlignet med deres situasjon. Dagens moralpreken.

En av mine nye venner, kaller han Frank.

Washington Square Park

Gisken og meg.

Har bare vært her 2 1/2 uke..

Da Gisken og jeg spiste lunsj på Larry's legendary sandwich bar satt Steve van Zandt ved bordet ved siden av. Hadde veldig lyst til å gå bort å hilse, men det ble med tanken.


I dagens forelesning ble tom jeg høylydt da en fyr i African American Womanhood faget mitt sa at ekteskapet var basert på at mannen skulle være overhode og at kvinnen skulle adlyde. Søt fyr på noen og tjue år.. Hvordan er det mulig?!



Nå skal jeg spise pickels rett fra glasset. God bless America!